Innlegg

Theodor Tinius Tronerud: Instagram – et springbrett til en verden av digital poesi

Poesiens bevegelse mot en digital tilstedeværelse er et faktum. I boken Ny nordisk. Lyrik i det 21.århundrede (2016), tar Louise Mønster opp flere temaer knyttet til den gradvise overgangen fra tradisjonell til digital poesi. Vi lever våre liv uadskillelige fra teknologien, og bokformatet glir sakte over fra noe konkret til et digitalt format, eller som Mønster selv sier: «bogen er ikke længere lyrikkens endegyldige medium.» (2016: 16). Dette ser vi blant annet ved at dikt og diktsamlinger begynner å bli utgitt i digitalt format, som Peter Poulsens diktsamling Rulleteksterne , som utkom som den første danske diktsamlingen i e-bokform i 2010. Denne utviklingen ser vi også i stor grad i norsk lyrikk – det interessante er hvilke konsekvenser denne utviklingen kan ha for norsk lyrikk i framtiden. Mønster skiller mellom to former for nettpoesi; dikt delt på internett og dikt som har en mer multimodal form, hvor teksten interagerer med andre modaliteter i mediet det blir publisert i,
Legg inn en kommentar
Les mer

Theodor Tinius Tronerud: Om Nils-Øyvind Haagensens Stor

 «Min sjel er et usynlig orkester; jeg vet ikke hvilke instrumenter det er som lyder i meg, hvilke fioliner og harper, hvilke pauker og trommer. Jeg kjenner meg selv bare som symfoni». Slik lyder den 15. passasjen i Fernando Pessoas Uroens bok . «I dag / mens jeg satt på bussen / på vei til jobb / skjedde det igjen / jeg ble grepet av / den følelsen av absolutt isolasjon / at jeg er helt, helt, helt / alene / jeg vet at det fins andre mennesker […]». Slik åpner Nils-Øivind Haagensen diktet på side 47 i sin nylig utgitte diktsamling, STOR .  Jeg vil ta utgangspunkt i noen utvalgte dikt for å kunne danne en helhetlig forståelse av dikterjeget i samlingen, da selve samlingen kan leses som et jegs helhetlige nedskrivning, og ikke bare som enkeltstående dikt. I diktet over inntreffer realiseringen av egen eksistensiell egosentrisitet dikterjeget. Som fanget i et Munch-maleri kan vi se for oss at det plutselige innfallet bringer med seg en åpenbaring av egen menneskelige isolasjon
Legg inn en kommentar
Les mer

Usman Andreas Ahmad: "Til en Gran", romantikken, paradokset og fremmedgjøringen

Bilde
Henrik Wergeland trenger neppe noen introduksjon. Som den kanskje mest prototypiske av romantiske diktere som Norge har produsert, er det nærmest en klisje å velge å skrive om akkurat ham. God kunst, skal vel imidlertid være «evig grønn», og jeg tror derfor det likevel kan være interessant å prøve å møte hans diktning med en innfallsvinkel fra et mer samtidig ståsted. Slik kan vi forsøke å slå fast hans diktnings, og lyrikkens som sådan, relevans i vår tid. Det betimelige spørsmål som i den forbindelse reiser seg er: er romantikken død? I dag er det kjensgjerninger at mennesket har besteget månen, underkuet naturen til sin egen forbrukende og kommersielle fordel, og dykket dypt inn i havets dunkle dyp. I en tid der oppdagelsen og kartleggingen av verden ser ut til å være fullendt, dens fantastiske naturfenomener vitenskapelig forklart gjennom empirisk forskning, kan det virke fånyttig å sysle med lyriske refleksjoner rundt naturen og dens «undre». Er vi blitt immune for lyrikkens fo
Legg inn en kommentar
Les mer

Karoline Braadland: Samtidslyrikkens nye former

Det kommer stadig nye former for lyrikk. Vi er midt i en svært spennende utvikling av samtidslyrikken på flere måter. Bokutgivelser av lyrikk beveger seg fra store til mindre forlag, det blir stadig nye muligheter og uttrykksformer for lyrikken via digitale medier og en økende interesse for performance og lyrikk i kombinasjon med musikk. I Ny nordisk. Lyrik i det 21.århundre (2016) har Louise Mønster diskutert samtidslyrikkens utvidede felt. Den klassiske, sentrallyriske tradisjonen har tidligere fokusert på diktjeget og stilistisk ensartethet. Nå blir lyrikkens vanlige former og grenser utfordret av samtidslyrikkens interaksjonslyriske norm. Den kjennetegnes både av stilistisk og sjangermessig mangfold, sjeldent klart avgrensede dikt og påvirkning av sosiale kontekster og diskurser. Dette fører til et skifte av forfatter- og mottakerfokus: Forfatteren er ikke lenger tilbaketrukket og skrivende, men blir mer synlig og opptredende. Samtidig endres mottakerens rolle fra pas
Legg inn en kommentar
Les mer

Karoline Braadland: "Ved Rundarne"

Diktet ”Ved Rundarne” er skrevet av forfatter og journalist Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870). Det ble trykt i diktsamlinga ”Ferdaminni frå sumaren 1860” som regnes som hans litterære hovedverk. “Ferdaminni” er en reisebok som beskriver reisen han gjorde til fots fra Eidsvoll til Trondheim i forbindelse med kroningen av kong Karl 15. ”Ved Rundarne” ble godt kjent etter at Edvard Grieg tonesatte det i 1870-årene, og diktet er også blitt koblet til maleriet ” Vinternatt i Rondane” av Harald Sohlberg . Diktets tittel viser til Vinjes egne hjemtrakter og høyfjellsområdet Rondane. Diktets oppbygging ”Ved Rundarne” er et rytmisk og regelmessig dikt, bygd opp etter et fast mønster som andre dikt fra samme tidsperiode. Diktet har enderim og består av fire strofer med åtte verselinjer i hver strofe, også kalt en ottava rima-strofe (oktaven). Denne strofeformen har et jambisk pentameter og rimmønster: AbAbAbCC. Tilsvarende verselinjer i strofene har nøyaktig like mange stavelser. Hver s
Legg inn en kommentar
Les mer

Lars Lillehagen: Hvor passer ordet inn?

”Slik det er nå, når verden har eksistert lenge, kommer ordene allestedsfra, og de er aldri der for første gang. Selv om det kanskje ikke finnes et uendelig antall av dem, og heller ikke et uendelig antall kombinasjoner, eksisterer det likevel et uuttømmelig landskap av ord, som den enkelte aldri vil kunne rekke å vandre igjennom. Det er her det slutter og begynner hvis man skriver dikt, i forestillingen om dette gåtefulle landskapet. For dikt skaper man utelukkende av ord. ” (Christensen 2017). Vi har gjennom flere seminarer fra Hans Kristian fått noen grunnleggende kjennetegn lagt fremfor oss for hva lyrisk diktning er.  Versevending, men også 1.       Musikalitet og visualitet (formen er oftest på vers) 2.       Nærhet mellom det talende og det omtalte 3.       Betydningstetthet 4.       Selvrefleksivitet 5.       Korthet (Janss og Refsum 2003) Det han helt og holdent har glemt å legge til grunn, og som jeg vil titte nærmere på er det Inger Christensen i si
Legg inn en kommentar
Les mer

Lars Lillehagen: Kjærtegnet som reiste seg og gikk.

Negasjonen ”ikke” i tittelen til Jan Erik Volds ”Ikke alle kjærtegn” er med til å vekke muligheten for kjærtegnet. Det vil si at alle kjærtegn finnes, men ”ikke” lager et fokalpunkt, som om et rom fylt av et veggmaleri, men du selv må sette en liten billedramme opp der det skal fokuseres. I kjærtegnet finnes både muligheten for et ønske om en berøring, en arm som strekkes ut, og et kinn som tar imot. Kjærligheten ligger klemt sammen til det omsorgsfulle ”kjær” og ”tegn”.   At det både finnes en anledning for berøring og en beskrivelse. Når dikterjeget gjentar ”ikke alle kjærtegn” i første strofe er det også en påminnelse om at vi skal lete langs med alle tegnene. Når det i neste strofe plutselig står ”lykkes ,” begrenses utvalget drastisk. Jeg ser at veggen dekkes av sort, og det som står igjen er noen få fargerike abstraksjoner, som nå blir hele verket. Ved at et kjærtegn kan ikke lykkes , beveger det seg ut fra seg selv som tegn, og våkner som en handling. Det er her apostrofe
Legg inn en kommentar
Les mer